NAV

Ordningen ser ut til å fungere strålende for middelklassen men har ikke blikk for fattigdommens vesen eller øyne for de fattiges behov.
 

Gullkorn den morgenen

Rottekultur kaller jeg den kulturen som tvinger oss til å leve i spenningsfeltet mellom frykt og begjær. La andre kalle den markedsliberalisme.

Jeg forstår bedre muslimenes reaksjon på mohammedkarikaturene i lys av min egen reaksjon på Siv Jensens omgang med ordet "anstendighet".

En av verdens mest standhaftige myter må være myten om at vi lever av vårt arbeide.
 

Metafor

Han har stjålet litt her og litt der og etter hvert fått seg det fineste reiret. Han ønsker hun skal tro det er hans skaperverk, at han er gjevest her omkring, at det er hun som er heldig.

Han gjør absolutt hva som helst for å få seg et ligg.

Vekst i Slow City

(Hva er cittaslow?)

Kragerø skulle som "Slow City" absolutt fortsette å være en by i vekst. Men vekst har mange stadier og for en "Slow City" kunne vekst like gjerne bety "modning".
Kanskje skulle det innebære nettopp et oppgjør med forestillingen om evig økonomisk vekst som det eneste saliggjørende.

Modning kan bety at man tar en pause og spør om innbyggerne har det godt, om tiltakene virker og rekker fram, om alle blir hørt, om samfunnet kan bli mer tilgjengelig, om menneskene kan bli mer engasjert. Det kan bety at vi etterstreber å ha et godt liv sammen framfor å nå lengst mulig i rotteracet hver for oss.

Maktspråk i praksis

4 scenarier, Kragerøkystens fremtid (pdf)

Jeg liker ikke opplegget "Kragerøkystens fremtid" men ble unektelig glad da "Slow City" var med som et av scenariene. Det varte inntil jeg fikk spurt meg selv om hva jeg ville tenkt dersom scenariet var den første informasjonen jeg noen gang hadde fått av konseptet. Jeg tror tanker om stagnasjon, svermeri, kjedsomhet ville falle meg inn.

Slik blir presentasjonen et eksempel på hvordan et dokument som dette legger føringer for hvordan folk i Kragerø skal forholde seg om tanken om "Kragerø Slow City" noen gang kommer opp igjen.
 

Kalde dager

Ikke så bra disse siste par ukene. Jeg har kjent meg kraftløs og liksom lei meg under overflaten, eller fortvilet.

Jeg fant et vitalt uttrykk her i Kragerø, mennesker med livsfølelse og verdensforståelse jeg kjente meg igjen i, det var et sted jeg kunne legge min livsgjerning til.

Hvor ble det av all denne vitaliteten? Er alle blitt som meg?
 

Anderledes

I går var jeg hos psykolog. Ikke for min syke sjel  men fordi jeg gjerne vil vite noe om hvordan og hvorfor jeg føler meg anderledes.

Jeg har alltid kjent meg anderledes og livet mitt bærer mange vitnesbyrd om at tanken har noe for seg. Men hvorfor det er sånn vet jeg ikke.