Da vi fikk SPU ble pengene lagt inn under pensjonsordningen. Dermed skjedde en omfordeling som begunstiget høyere inntektsgrupper på bekostning av de lavere.
Dette er et eksempel på det enorme gapet som kan være mellom gode intensjoner og praktisk handling når det gjelder fattigdomsbekjempelse. Med en disponering som denne definerer lovverket en del av befolkningen som vinnere og en annen som tapere. Lovverket, slik det kommer til uttrykk gjennom pensjonistloven, er partisk.
For de utpekte taperne blir det vanskelig å forstå lovens relevans som rettesnor og bidrar til et distansert forhold til politisk retorikk om fattigdomsbekjempelse.
