05 januar 2010

Avatar


Jeg har nettopp sett Avatar og den gjorde inntrykk på mange plan.

Det ene er grafikken: hvem har kommet på å tenke en verden som dette?
Så tenker jeg på teknikken bak grafikken med tilnærmet ærefrykt: dette er virkeligheten i filmen!

Men først og fremst tenker jeg på historien: dette er min historie!
 

2 kommentarer:

  1. Det er sannelig en godt og kreativt tenkt verden, jeg er enig i det. Men likevel har jeg en innvending, basert på min tolkning av hvilket budskap filmen later som at den fremmer. La meg forklare. Filmen kan kanskje sees såvel som et bilde på enkeltmenneskets reise fra barndom til voksen alder som en kritikk av vestlig/amerikansk imperialisme.

    Dersom en velger å fokusere på det siste... Tradisjonelle levemåter og kulturer med nærhet til naturen, som kanskje kjenner naturen på et vis vi aldri vil kunne kjenne den, selv ikke med vår mest avanserte teknologi, ja, kanskje særlig ikke med vår mest avanserte teknologi, blir (tilsynelatende) hedret i Avatar. Avatar kan oppleves som en fortelling om hvor viktig det er å se den sanne verdien av lokal kompetanse, og innse at det endelige mål for enhver sivilisasjon ikke trenger være å anta en form identisk vår, med teknologien i førersetet.

    Det er vel og bra at filmen antar et slikt perspektiv, og at det til slutt var den tradisjonelle kulturen som triumferte, ved å spille på lag med krefter i naturen. Men kunne ikke filmskaperne ha spart seg for å velge en representant for "oss" komme inn til "de andre" for å redde dem?

    Det var amerikaneren som til slutt klarte å gi de stakkars folkene i den mystiske skogen håpet tilbake ved å temme den farligste dragen av dem alle, og som nærmest egenhendig greide å nedkjempe fienden til slutt. Kunne de ikke latt en representant for den truede kulturen gjøre det, så hadde ikke filmen bare tjent til å støtte opp under antakelsen om at det er eksperter fra vesten som må lære den andre kulturen å kjenne, for så å redde den, i rettferdighetens navn?

    Men for all del, jeg likte det budskapet de forsøkte å fremme, og det grafiske ved produksjonen var genialt - og dette er kanskje bare pirking fra min side, men likevel mener jeg det jeg har påpekt strider så mye mot det budskapet filmen ønsker å fremme at det kanskje burde blitt gjort annerledes.

    SvarSlett
  2. Når jeg kaller dette MIN historie så er det hisorien om det å komme fra en trygg og god verden som utfra sin beherskelse av naturkreftene med største selvfølgelighet definerer gjeldende virkelighet. Det dreier seg om å få selvgode klisjeer knust i møte med en utvidet erkjennelse, og om splittelsen ved å bli stilt overfor valget: ENTEN være respektabel ELLER respektert i sin sosiale sammenheng.

    For øvrig gir jeg deg rett i det du skriver. Men det var altså denne vinklingen som opptok meg.

    SvarSlett