Slik forstår jeg det: I alle fall siden kristendommens inntreden har vår kultur hatt én retning for sin utvikling; fra det egoistiske mot det altruistiske. Kapitalismen var i sin tid en del av dette bildet fordi den avløste det enda mer primitive føydalsamfunnet.
Ved gjeninnføringen av kapitalismens hegemoni er imidlertid kontinuiteten brutt og utviklingen satt århundrer tilbake, for i forhold til det som kom etter (f eks menneskerettstenkning og sosialisme) er den et avfeldig monster. Kapitalismens forutsetning er bedraget, at den tar mer enn den gir. Det er en egenskap som minner om tyveri og derfor aldri kan forenes med altruisme.
Kapitalisme i vår tid er en syttenhundretalls krig utkjempet med det tjueførste århundres våpen. I forhold til vår tids utfordringer passer den som elefant i glassmagasin. Det er utrolig frustrerende at flertallet av våre miljøforkjempere virker ute av stand til å identifisere den for hva den er.
