Jeg antar at det i oss som vurderer materialismen som en gangbar vei er det samme som også har tilgang på det man en gang pleide å kalle ånd og sjel.
Fordi observatøren selv ikke er mer disponert for den materielle erfaring enn for de andre typer erfaringer som hører med til det å være menneske får han et valg: Enten utforske til bunns den delen av erfaringen som har vist seg mulig å utforske eller la sitt liv og sin tenkning forbli utenfor kunnskapen.
