Julehilsen

Fra Facebook

Kristendommens tilbaketog i mitt personlige liv har åpnet for en ny tilnærming til personen Jesus: Et menneske med et livsløp og et formidabelt prosjekt som - selv uten persondyrkelse og trolldom (eller underverker som det heter på "språket") - peker på et mulig formål for menneskehetens streben. Skulle noen historisk person være berettiget et gigantisk monument så må det være ham.

Åpningen av Matteus-passjonen er et slikt monument. Med solister, 2 kor, 2 orkestre og barnekor har den den største besetningen jeg kjenner til at Bach har brukt i noe verk.

Jeg hørte Matteus-passjonen for første gang tidlig i 70-åra under påvirkning av cannabis. Jeg opplevde åpningssatsen som selve inkarnasjonen av hva jeg forbinder med "julestemning". Det har ikke forandret seg med årene. Selv om pasjonens tema er Jesu død så er vel vårt mytologiske Jesus-bilde mer enn en historisk beretning - hans død preger vårt bilde av hans fødsel; hans fødsel preger vårt bilde av hans død. Uansett befinner musikken seg hinsides kronologiske eller teologiske perspektiv. Den taler om kimen til noe jeg håper vil blomstre i de kommende årtusner.

Jeg lar dette være min julehilsen til dere alle.

God jul!

--