Det utvidede kulturskolebegrep

 Kulturskolen er en slumrende kjempe hvis potensiale ingen ser ut til å verdsette. På bakgrunn av en veldokumentert nasjonal kunnskapskrise er det veldig vanskelig å forstå.

Tilsvarende vanskelig er det å forstå det snevre kulturbegrepet den nåværende kulturskolen forholder seg til. Hvorfor ferdighet/følelse og ikke ferdighet/tanke? Er det noe som har løftet frem vår kultur så er det da anvendt tanke?

Kulturskolens styrke er muligheten til å underbygge individuell entusiasme. Ingen nasjonal standard skulle sette grenser for formidlingen, elevens interesse og kunnskapstørst skulle være eneste fokus.

Den utvidede kulturskoles fagplan kan se slik ut:

Kunstfag: Musikk, tegning/maling, dans, teater, regi

Humaniora: Skrivefag, historie, filosofi

Håndverksfag: Instrumentbygging, vev, grafikk

Realfag: Astronomi, geologi, elektronikk, matematikk

Media/informasjon: Radio, journalistikk, data, musikkproduksjon, teater- og filmproduksjon

Inspirasjon krever mer enn gjentakelse, interesse forutsetter også selvstendig tenkning. Forskning appellerer bl a til redelighet, ydmykhet og pågangsmot. Det er ingen grunn til at ti – tolvåringer ikke skulle ha begreper om forskning og anvendt viten. Heller ingen grunn til å la vær å bruke deres resultater f eks lokalpolitisk.
Mitt kulturhus

Tom dag

Jeg ville gjerne skrevet noe som gir følelse av fylde til denne dagen. Som musikk av Anton Bruckner men sprunget ut av mitt eget hjerte.

I stedet får jeg skrive om hva jeg gjør når jeg ikke har den følelsen. Da finner jeg en viss trøst i å lete etter den. Derfor kan jeg være opptatt av filosofi på slike dager. Det gir ingen mening men viser kanskje veien til mening. Søken er en slags stedfortredende mening.

Midt opp i dette kommer så omverden med sine endeløse trivialiteter og larmende krav. De gjør meg handlingslammet. Eller søkte jeg filosofien fordi jeg alt var handlingslammet? Så er kanskje ikke mine motiver så storartede. Men om motivet ikke er det aller beste så er det kanskje det nest beste?

Eller prøver jeg å sette himmel og jord i bevegelse for en eller annen privat gevinst? Nei det tror jeg ikke, så enkel er jeg ikke. Når jeg i en eller annen forstand er i kjelleren så prøver jeg faktisk i noen grad å se meg om, lære noe om hvordan de opplever tilværelsen som holder til der nede til daglig.

Det skjer så mye nedslående i byen nå. Tangenhallene vil få den skjebnen som Per og Pål fra eventyret hadde tiltenkt den utgåtte skosålen. Kulturhusplaner og andre planer svever ubesluttsomt gjennom hodene våre mens dyrekjøpte kommunale tusenlapper drysser jevnt og trutt.

Så har det kommet en mann med alt det vi savner: penger og pågangsmot. Og et avskyelig kulturhusprosjekt.