03 april 2010

Påskeaften

Dette mest for å teste ut hvordan man legger Youtube ut på bloggen. Når det er sagt så har jeg et helt spesielt forhold til Kantate nr 4 av Bach. Min første pianolærer ville sikkert sagt at den uttrykker min naturlige melankoli. Kanskje har hun rett. På den annen side: Ikke alt som ikke er arti er melankoli. Ikke alt som ikke er gøy er kjedelig.
_

2 kommentarer:

  1. Ditt forsøk gikk jo riktig bra. Men jeg skulle gjerne visst hvem og hvor.
    Sånn er det med oss som har jobbet i bibliotekssektoren. Hilde HH

    SvarSlett
  2. Bach Collegium San Diego
    Ruben Valenzuela, conductor
    Pierre Joubert, leader
    Anne-Marie Dicce, soprano
    Martha Jane Howe, alto
    Vladimir Maric, tenor
    John Polhamus, bass fant jeg ut.

    Dokumentasjon har aldri vært min sterke side, noe jeg ofte og i mange sammenhenger finner grunn til å beklage. Faller pladask og det var det.
    I dette tilfelle falt jeg ganske særlig pladask for sopranen, det er kanskje en rest av kirkemusikeren i meg. Mener vi hadde en fremførelse av kantaten i Hjelme Kyrkje i Øygarden med tilsvarende liten besetning og med Tone Wernøe i ms Dicces sted.

    SvarSlett