Dette er en formulering jeg kom frem til en gang jeg egentlig tenkte på noe annet; narkotikalovgivningens forhold til menneskets "iboende" rett til å utforske sitt eget erfaringspotensiale. Autanasi kom inn i bildet som et slags ytterpunkt for dette prinsippet.
Det kan ikke godt kalles "Loven om…" ettersom det nettopp dreier seg om lovens grenser, erkjennelsen av at det finnes områder i et menneskes liv hvor
loven ikke har forutsetninger for å være av avgjørende betydning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar