Julehilsen

Fra Facebook

Kristendommens tilbaketog i mitt personlige liv har åpnet for en ny tilnærming til personen Jesus: Et menneske med et livsløp og et formidabelt prosjekt som - selv uten persondyrkelse og trolldom (eller underverker som det heter på "språket") - peker på et mulig formål for menneskehetens streben. Skulle noen historisk person være berettiget et gigantisk monument så må det være ham.

Åpningen av Matteus-passjonen er et slikt monument. Med solister, 2 kor, 2 orkestre og barnekor har den den største besetningen jeg kjenner til at Bach har brukt i noe verk.

Jeg hørte Matteus-passjonen for første gang tidlig i 70-åra under påvirkning av cannabis. Jeg opplevde åpningssatsen som selve inkarnasjonen av hva jeg forbinder med "julestemning". Det har ikke forandret seg med årene. Selv om pasjonens tema er Jesu død så er vel vårt mytologiske Jesus-bilde mer enn en historisk beretning - hans død preger vårt bilde av hans fødsel; hans fødsel preger vårt bilde av hans død. Uansett befinner musikken seg hinsides kronologiske eller teologiske perspektiv. Den taler om kimen til noe jeg håper vil blomstre i de kommende årtusner.

Jeg lar dette være min julehilsen til dere alle.

God jul!

--

Om utvikling, mål og mening

Fra universets begynnelse ser vi én bevegelse: Fra det enkle til det komplekse. På en planet i en perfekt avstemt bane rundt en uvanlig stabil stjerne har denne tendensen nådd et høydepunkt. Det er oppstått komplekse molekyler med egenskaper som medfører at de under gitte omstendigheter reproduserer seg selv. Naturlig utvelgelse over tid har ført til biologisk liv og i det aller siste også forstående liv.

For universet er denne utviklingen uten betydning for så vidt som at den bare er knyttet til en enkelt planet. Men om menneskeheten får om så bare noen få millioner år på å utvikle seg og sin teknikk videre kan det bli en helt annen sak.

Man kan se det slik: Det tok ca 3 minutter for universets grunnelementer å finne sin form, deretter en halv million år for elementene til å "finne hverandre" og danne stabile strukturer. Så gikk ytterlige 13,7 mrd år før disse elementene begynte å danne former av en art og kompleksitet som tillot universet å forstå seg selv og manipulere sine elementer planmessig.

Det kan virke "urettferdig" å sammenligne utvikling av intelligens med dannelsen av universets elementer; man tenker seg intelligens som resultatet av årmilliarders prøving og feiling, og elementene som manifestasjonen av universets iboende forutsetninger. Snur vi det på hodet blir forskjellen mer uklar. Hvorfor skulle Plancktidens prosesser ende opp som fire hårfint avstemte naturkrefter, uten at det forelå noen spesiell tanke bak eller grunn til at de skulle bli det og dessuten forholde seg til hverandre? Hvordan kunne et proton, dannet på et sted og et tidspunkt, komme til å passe perfekt sammen med et elektron fra et annet sted og en annen tid og  konsekvensen av en helt annen prosess, 700 000 år senere?

Når et ordnet system på denne måten dannes uten gitte forutsetninger er det lett å henfalle til tanker om en "intelligent designer".
(under redigering)

Smuler fra de rikes bord

Det slo meg at i ren darwinsk forstand kan den økonomiske elite kan betraktes som jordens utvalgte. De har lykkes i å komme til kjøttbeinet - og å holde på det. Det er virkelig mange som sloss om det beinet.

Det er et overtak de ikke kan fravristes: De er gjerne smartere enn oss – og definitivt mer skrupulløse - i politikk så vel som i næringsliv. Derfor har de også uforholdsvis stor makt, over ressurser så vel som over våre sinn.

Derfor finner vi oss i at 350 mennesker, ei lita grend, kan eie like mye som 2,5 milliarder andre.

Derfor kan en småby som Kragerø satse på en fremtid i tjeneste for dem som overtar vårt bo.