Hva er vekst?

Nesten alle som har brydd seg nok til å la høre fra seg er i hovedtrekk enige om hvordan vi ønsker at Kragerø skal utvikle seg. Hvordan kan det så ha seg at det byen er i ferd med å bli er så helt anderledes enn vi ønsker? Hvem har egentlig bestemt det?

Jeg tenker at et samfunn nødvendigvis enten er i vekst, stagnasjon eller forfall, og får man velge så velger man selvfølgelig vekst. Men begrepet "vekst" er sterkt utsatt for erosjon. Hvis ens mål ikke gjenspeiler et troverdig ønske om høyere livsuttrykk blir det likevel stagnasjon eller forfall det som skjer.

Interface

Det er de usynlige sakene som belyser de snevre holdningene. En dame her i Kragerø er overtroisk og har angst fordi hun bor i hus nr 13. Det er ingen god grunn til at hun ikke skulle få bo i nr 11b eller nr 15, spesiellt fordi hun bor i det siste huset i en gate uten muligheter for videre utbygging. Men kommunestyret sa nei.

Hadde det vært 1000 innbyggere som måtte leve med en slik angst ville nok saken stilt seg anderledes. Man ville ikke tvinge en betydelig andel av befolkningen til å leve med redusert livskvalitet uten at det forelå en vektig grunn, uansett hva man selv måtte mene om saken.

Det kommunestyret ikke har fått med seg er at en sak er ikke mer eller mindre betydelig ut fra hvor mange den rammer eller i hvilke grad den reflekterer anerkjente synsmåter. Ingen opplever verden fra mer enn en enkelt persons perspektiv for det er bare på individnivå at all smerte, glede, sansning og bevissthet i verden finnes. Utenfor den enkeltes erfaring eksisterer intet fordi selv eksistens i seg selv er en individuell erfaring.

Mere enn noe annet er det lokalpolitikk og kommuneadministrasjon som er vår interface mot verden. Det de bestemmer er avgjørende for hva slags liv vi får under vårt eneste besøk her i verden. Det tror jeg dessverre de færreste av dem har noe forhold til.

Derfor representerer Coelhos paradigme; at hvert enkelt menneske spiller hovedrollen i verdens historie, et kvantesprang i forståelsen av verden.